På kjøkkenbenken

Inspirert av Shape-up har jeg tenkt gjennom ti ting som alltid finnes på kjøkkenbenken min:

1. Te. Alle viktigst og aller øverst kommer te i tusen varianter. Kusmi er best, bestilles på verdensveven.
   
2. Brød. Til søndags er det kjekt å bake brød. Det kan være med kaffi, gulrøtter, nøtter, krydder, vørterøl, frukt, øh.. ost, rosiner, øh, nøtter .. korn, middagsrester..? Mm-hm!
   
3. Havregryn. Fordi grøt er så græla godt! Lages med melk og nå prottispulver. Til fest lager jeg grøten med masse kakaopulver.
4. Melk. Skummet melk til grøt eller prottis eller o'boy som nå finnes uten sukker.
5. Tortilla. Gudlarina, så mye tortilla jeg kan spise. Jeg er alltid dødssulten og travel etter jobb, men med en tortilla trenger man ikke en gang å varme maten. Det er bare å fylle en lefse med kylling og grønt.
6. Skinke og kaviar. En kombinasjon som finner veien til alle skivene.
7. Tomat. Et must oppå skinke-og-kaviar-skivene.
8. Kylling. Fordi lunsjen på jobb består av fisk pleier middagen å inneholde kylling.
9. Grønnsaker. Man må ha flust med grønnsaker hvis man skal fylle en tortilla.
10. Peanøttsmør. Til matorgiene kan peanøttsmør røres inn i yoghurt eller kesam eller smøres tjukt på brødet.

Denne kjøkkenbenken ble kanskje ikke like kul som Vibeke Klemetsen sin, hun har champagne i kjøleskapet og allslags økologiske rettferdige frø. Men jeg har som sagt et VELDIG rikt utvalg av eksklusiv te.

Dugnad for DNT

Jeg meldte meg til å dele ut årbøker for Turistforeningen, men var ikke forberedt på at Vaulen hadde så fryktelig mange medlemmer. Nå er garasjen fylt med 10 store esker og enda litt. Finnes det noen hjelpsomme/pratesyke/turglade mennesker der ute som vil traske nabolaget med meg?

Pliis!

En litt lang sykkeltur med gratis bananer

Nordsjørittet blir bare lenger og lenger for hvert år. I år var det 9,1 mil med motvind, så bananene kom godt med. Det tok fem og en halv time å sykle ad omveier fra Egersund til Sandnes, men det var en fin tur. Mange hyggelige mennesker og utrolig bra arrangement. Som jeg har nevnt tidligere; det er helt fantastisk å bli guidet ned hver bakke med mannskap som flagger og dirigerer, publikum som kaster bananer til deg og så festen i Vågen til slutt. Woho, en god lørdag!

Noen som trenger proteinpulver?

Som instruktør på Toppform har jeg vært så utrolig heldig å få noen timer med personlig trener. Jone er en megadyktig mann med masse erfaring, det har virkelig vært en opplevelse å ha ham med på treningsøktene når han pusher meg til jeg nesten griner. Han har satt opp et såkalt 3-splitt-program, som betyr at jeg må trene styrke 3 ganger i uken for å komme gjennom hele kroppen. Dette er i tillegg til bodypumptimene, så det skulle være omtrent maks av hva jeg klarer i en travel timeplan..

I tillegg til treningsveiledning får jeg noen kostholdstips (gøy!!). Jeg bør spise proteiner til hvert måltid, altså fem ganger til dagen. Jone foreslår 2 laksefileeter, 1 kyllingfilet, 1 biff og lassevis med egg. Hmm, hva med havregrøt til frokost? Nei, det finnes ikke animalske proteiner i havregrøt. For å gjøre en kort historie lang. Jone har skaffet meg et helt spann med proteinpulver (til å sprite opp havregrøten).

Jone: Hvilken smak vil du ha?
Meg: Vanilje!
Jone: Og hvis de ikke har den?
Meg: Sjokolade!
Jone: Jordbær er ganske god, den smaker som jordbærlitago.

Altså, jordbærlitago er omtrent det verste jeg vet. Eksen pleide få klineforbud når han hadde drukket det, fordi det er så kvalmt.

Meg: Kult! Jeg tar den!

Omtrent så lett påvirkelig er jeg at jeg bestiller 5 kilo jordbærpulver som vil ødelegge havregrøten min helt til jul. Men nå blir det dødsspennende å se hvordan denne kuren virker!

7-nutstur

Det har vært en hard helg med jobbfest og fantastisk utdrikningslag for Trine. Søndag morgen var jeg veldig trøtt men gira på fysisk aktivitet etter mye alkohol og tøysemat. Turfølget stiller sporty opp men har vært i et mye hardere utdrikningslag enn meg visst, så på årets 7-nutstur i Sandnes var det jeg som måtte vente på toppene. Jeg takler fester bedre enn vind og i alle fall bedre enn Turfølget gjør det. (Obsobs: togga måtte mate krabben (?) bak busken!)

Jeg hadde tatt på meg skryteskjorten fra 7-fjellsturen i Bergen og mente dette var barnemat, og det skulle det jo også være. Vi valgte å ikke ta med noe bagasje, men kjøpte solbriller til slitne togga på en bensinstasjon.


To topper, alt vel, men så.. så begynte det å tordne og pøsregne. Oh-no! Togga fant en kortere løype (lurt) og selv fant jeg en snarvei gjennom skogen, og etter hvert gjaldt det bare å brøyte seg vei forbi alle menneskene for å nå raskest mulig fram til bilen og komme seg hjem og vente på mandag.

Hva lærte jeg av dette? Jeg er visst virkelig værsyk.

Har blitt tipset om en fersk blogg fra to karer som sykler Nordkapp - Lindesnes nå, og der er det mye vær. Da blir det spennende å se hvordan det går når vi starter 13. juli.

Utdriknings for Trine

Utdriknings er gøy! Trine får først dele ut ballongfigurer i en meget dristig kjole. Typisk nok viser det seg at Trine er ekspert i å lage kunstferdige ballonghunder og faktisk kler kjolen kjempegodt! Her treffer hun Supermann.

Maya og Molly og fin dag i sentrum. Vi tar en pils i vågen før 18 jenter busses ut til Ørnhammeren aktivitetssenter for grilling og øksekasting.

Helt til slutt har Heidi hawaii-fest og alle er enige om at dette var et ypperlig utdrikningslag. Det er vanskelig å matche Hildes pupper nå som hun ammer og alt, men fåkk mann, vi prøver!

Og ellers

Klatring med Bouvet for eksempel. En tur til Hommeland og en tur til Gullsva. Og grillings... Fint. Jeg er hun som henger i tauet på hvert bilde.

Mye klatring på Horve også, ungene der må bokstavelig talt hales ned fra veggen når kjøttkakene serveres. Utrolig digg med fina veret! Og snart er det helg igjen. :)

Sykkelsjendis i Sogndalsstrand

Jeg syns jeg fortalte journalisten omtrent fem ganger at Neida, vi har bare syklet fra Eigerøy. Men i Dalane Tidende, med tittelen SPREKINGER: har vi visst syklet ens ærend fra Stavanger for å oppleve Sokndalsdagene i Sogndalsstrand. Ikke rart vi ble plukket opp av en ivrig journalist i vår nokså utagerende outfit. Med smurfehjelm og sykkelsko som sier klikk-klakk på brosteinene cruiset vi den koselige bygda med sultent blikk etter kjappe karbohydrater.

Sykkelformen testes til Norge-på-Langs. I helgen syklet vi 30 mil på 3 dager. Først Stavanger-Eigerøy, deretter en dagstur til Sogndalsstrand på pinseaften og så hjem igjen i kuling over Jæren. Oppsummert var været fantastisk og turen likeså. Tusen takk, tålmodige Turfølge!



Jeg kan godt forklare hvorfor Turfølget er tålmodig. For to uker siden hadde jeg aldri syklet lenger enn det årlige Nordsjørittet på 8 mil, men nå sykler jeg enda flere mil og flere dager etter hverandre. Det kjennes i rompå og det kjennes på psyken, ikke minst i vind og regn og oppoverbakker. Torgrim er uendelig grei som legger seg fint på hjul foran meg og lokker med te på bensinstasjonen. Var det opp til meg hadde jeg sikkert tatt toget hjem.

Vanlig dag på jobb

Ikke datanerdjobben, men klatreinstruktørjobben. I dag fisker vi i kano og griller. Været er ganske ok og livet er ganske behagelig. :)

Sykkel og syv fjell

Det var altfor ambisiøst å teste 24 sykkelmil med telt og bagasje når det pøsregnet over hele Vestlandet, så sånn gikk det:

Torsdag kommer vi først til Skudenes hvor vi mister all viljestyrke og parkerer på kafé. Sykler noen mil videre før Torgrim husker at han har en farmor som bor på Kopervik. Kanskje vi kan bo hos henne og slippe å slå opp teltet i det hele tatt?

Hos farmor er det velstand, drit i sykkelturen!

Fredag sykler vi til Leirvik. Ad omveier blir det 11 mil, som ville vært en grei dagsetappe om vi bare hadde klart det mer enn bare én dag. Fra Leirvik går Flaggruten til Bergen med syklene ombord, og i Bergen venter Ingvil med varm dusj og coq au vin. I love you, Ingvil!

Lørdag i Bergen er så bra at jeg får lyst til å flytte tilbake. Det er festspill og sol og nye kaféer, fantastisk lønsj på Colonialen, shopping og tusling i sentrum.

Søndag morgen er vi klare for den årlige 7-fjellsturen.

7-fjells er topp, men i år var kapasiteten sprengt med fryktelig mange deltakere. Ulrikken ble en prøvelse med 8000 mennesker på hodet ned et gjørmebad og ellers gikk ryktene om køer på 40 minutter ved trappen til Lyderhorn. Men fordi vi startet tidlig slapp vi å oppleve det. Togga, Vegar, Hugo og jeg holdt noenlunde følge før vi møtte Ingvil til 4-fjells ved Ulrikken.

Torbjørn var på seilas i år mens Gjermund skyldte på jobb og travelt. Jaja, neste gang.

På vei til bergen

Vi er på vei til bergen. På sykkel. Men ser oss midlertidig beseiret av vafler og te på skudenes. Det pøsregner ute og kaféen var så koselig.

Øi! Ny permisjon!

Min fantastiske sjef har gitt meg ny permisjon. Jeg ba pent om å få et studieår til høsten, hvorpå han svarte at det var viktig at jeg fikk gjøre det jeg hadde lyst til. Jeeeeesss!!

Mm, drømme drømme..

En mandag i mitt nye liv:
Våkne til fuglekvitter i Turveien
Tusle gjennom skogen til Universitetet
Trene litt på SiS (landets beste treningssenter)
Forelesning fra 10 til 12
Eviglang lønsj med klassen (her har jeg erfaring fra Bergen)
Lese og drikke te i lesesalen
Pilatestime på SiS (deltidsjobben)
Hjem til fiskekaker og nudler (permisjonen er dessverre ulønnet)

Faget heter Praktisk-pedagogisk utdanning, det er et allmennfag og det tas på heltid. Jeg kan fordype meg i informasjonsteknologi eller kanskje frike helt ut og fordype meg i gym. (!)

Garborgriket Rundt

Hei bloggen! Ny konkurranse, Garborgriket Rundt, var kjempefin. Dette var et terrengsykkelritt på 5,9 som fungerer som oppkjøring og seeding til Nordsjørittet. Løypen skal være mye tøffere og deltakerne mye hvassere, så jeg grudde meg veldig. Nå er jeg derimot et eneste stort smil som bare gleder seg til syttende mai.

Som takk for skyss og lynrask sykkelservice sykler jeg for Dark Side Of The Moon-laget. Jeg skal snart trekke snittet godt ned for disse sykkelheltene så det ble sikkert siste gang en jente fikk være med i gjengen. Girlpower, woho.

Wazzup, Togga?

Mitt egentlige lag, Bouvetlaget, stilte blant annet med Tore og Erik.

Vi venter på puljen vår, fester nummer på drakten og fyller opp med vann og energi.

Startområdet dirrer av eletrisk stemning. Alt føles feil og alle har glemt noe, alle må dessuten tisse.

Rittet har 800 høydemeter. Hum. Det sier meg ingenting, men det ser slik ut:

Nokså kupert, men altså easy-pisi. Thank u, sukkerkicket.

Jeg knuste Erik i spurten inn til mål, men det teller lite ettersom jeg startet en pulje tidligere enn ham. Det som teller - er - at - jeg - syklet - feil - vei. Igjen. I et løp som er skiltet og dirigert av et hjelpekors tilsvarende Bryne by syklet jeg mange kilometer feil. Og jeg lurte Erik med meg. Unnskyld, Erik. Hva må en orienteringsamøbe gjøre for å få operert gps-en inn i pannen?

Pilates - yay or nay

Pust inn gjennom nesen (hhuuhh..) og ut gjennom munnen (puuuhh!), kom ned med albuene i håndbreddes avstand fra ørene og skuldrene runde mot matten og navlen litt inn og ribbekassen fylt og presset mot brystet som presses mot bekkenet og tenk at ørene trekkes mot gulvet, før dere kommer opp på innpust (hhuuhh..) og ruller en imaginær klinkekule fram med nesen.

Jeg har hatt hele helgen på meg til å finne ut om pilates er kult eller ei. Og heldigvis er konklusjonen at det er kulere nå, etter et intensivt helgekurs, enn det pleide å være. Jeg er sertifisert instruktør!

Eltis

Det var ikke Eirik som banket de jentene fra Østlandet, men han er likevel ganske sliten etter en kjempeinnsats i Kongeparken. Noen har dessuten kastet egg og malt skoene hans fordi han kjører rød bil når han er blåruss, og som om ikke det var nok våknet han lørdag morgen med anonyme slibrige hilsener på buksen. Snickerskaffe er nesten ikke nok etter slike strabaser. Hold ut, Lui, snart er det syttende mai.

Hjemmesøndag

Mmm, fint å være hjemme på en søndag! Jeg sto opp med solen og før klokken ble ni hadde jeg bakt brød og laget middag til hele uken. Jess, fakta. Her har jeg linser, thai curry, garam masala og spinatgrateng på komfyren, mens rugbrødet (fra Overskudd-boken) står til steking. Thairetten er dødsgod; grønn curry med kokosmelk, kyllingfilet, peanøtter og potetbiter.

Etter å ha fylt fryseren med mat (og støvsuget!!! rekordsøndag!) fylte jeg termosen med te og gikk Lifjellet med Atlemann. Alle siddiser er sykkelstressa før Nordsjørittet og det gjelder visst helt oppå Lifjellet, jeg kan ikke forstå annet enn at de har båret syklene hele veien opp. Hum. Selv tar jeg det kjempekuli med de Nordsjøgreiene. Garborgriket rundt kommer til å bli verre, men med sol og solbriller kan det bli en fin tur det også. (Pliiis!!)

Mat for deg som trener

Denne boken ropte liksom på meg på biblioteket. ("Hallo, dumme du!") I løpet av én uke har jeg vært på to ulike kostholdsseminar, et på Elixia og et for syklister til Birkebeinerrittet, og nå har jeg selv erfart å gå tom for energi. Jeg leser alt om næring på nettet og diskuterer kosthold med kolleger og venninner fordi det er så græla spennende. Men det er vanskelig å vite hva som gjelder og hva som fungerer best for meg; Elixialøsningen var informativ men ganske brutal, den var nok mest beregnet på dem som slanker seg til sommeren. *Ref. Bikinies don't lie-kampanjen; Ernæringseksperten fra Birkeseminaret sa mye bra men lite nytt, der handlet det mest om hva man spiser under selve konkurransen. Hvilket selvfølgelig må bli energidrikker og enkel næring.

Boken som ropte på meg i dag virker veldig fornuftig. Jeg trener mye og trenger derfor karbohydrater, det har jeg merket ikke minst gjennom noen sinnsyke matorgier nå i det siste. Overskudd er skrevet av en eks-roer og ernæringsfysiolog som heter Christine Helle. Alt hun anbefaler er sunt, selv om fokus er mer på karbo enn på protein. Her finnes flust med gode oppskrifter som jeg tenkte å teste i dag, men som jeg kanskje heller kan teste i morgen. Jeg var nemlig kjempesulten da jeg kom hjem (som vanlig) og da ble det bare en kjapp tortilla med diverse (som vanlig).

Tom for sukker på sykkelen

Hjernen trenger karbohydrater for å virke, og i dag fikk jeg bevist at den fungerer veldig dårlig uten.

Jeg syklet mot Songesand for å feire arbeidernes dag med melkesyre i leggene. Det er en tur på 6 mil tur med en ganske kjip stigning på 600 høydemeter fra Årdal til Lyngsheiene. Fordi jeg har syklet denne turen tidligere og ofte overvurderer kondisen min dro jeg uten så mye som en brødskive i bagasjen. Mor og far ventet med saft på Songesand, men jeg gikk tom lenge før det. Jeg gikk så tom at jeg møtte veggen i den ALLER siste bakken oppå fjellet.

Det er da jeg får bevist hvor dårlig hjernen fungerer uten karbohydrater. Jeg ser den siste bakken og vet at saft og Songesand venter på den andre siden. MEN. Allikevel velger jeg å snu!? Jada. Og så sykler jeg HELT tilbake, fremdeles uten niste og helt tom for energi. Sykkelturen ble på 8 mil i stedet for 6. Jeg burde vært død nå.

Her går allting ennå greit, men jeg allerede sendt en melding til mor om å ha saften klar.