Viser innlegg med etiketten DNT-tur. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten DNT-tur. Vis alle innlegg

torsdag, desember 29, 2016

Turåret 2016

Velkommen til verdens lengste innlegg! Velkommen til oppsummeringen av turåret 2016. Turåret har vært preget av skader. Det eneste positive med det er at det får meg til å høres ut som en idrettsutøver, syns jeg. Men selv om Bergansklærne har blitt misbrukt til sykkelturer i Stavanger har jeg også fått inn en reprise på Skitur Numero Uno. 2016 begynte med en januar-tur der alle turlederne var samlet og la planer for året, (Det skjer snart igjen, og jeg gleder meg!) og noen ble faktisk gjennomført.

Sykkeltur!
(For å oppsummere ordentlig kan jeg si at det som nå er forloveden min var en date på denne tiden.)
I februar var jeg turleder på en supertur med nattorientering og vind og dårlig sikt. Yay. I gang!
Juhu, alle bare gikk over ende.

Juhu, som det blåste.
Juhu, det var til Blåfjellenden, og det var en så super tur fordi været var drit og en turleder kollapset av utmattelse. Pangstart. I februar har det også blitt en tradisjon med en tur utfor løypene til Børsteinen, og da fikk vi prøvd oss på snøskred.
Fin gjeng, fint vær.
Shit. Hvordan oppsummere turåret uten at det blir en eneste lang oppsummering? Jeg vet ikke. Håper det kommer til meg underveis. Det var på Børsteinen-turen at jeg fikk skikkelig plantar fascitt - vondt i hælen - etter barfotskoene (De gir jeg bort gratis btw.), så neste tur ble derfor én - 1 - kilometer lang. Men fin allikevel.
Vi teltet over byen! Med bål og det hele.
Det var Dalsnuten. Anbefalt hverdagseventyr! Fortsatt i februar. Og fra da og fram til de lange skiturene skulle komme i mars turte jeg ikke å bevege beina i det hele tatt, for å ikke jinxe det. Gruet meg nesten, så skummelt var det, men åh! så gikk det greit.

Galdhøpiggen!

Stoppe vottene sine!
Etter to uker gjennom Jotunheimen, Filefjell og Skarveheimen opplevde jeg pur lykke som jegvetikkehva ... en lang orgasme eller noe! - typisk referanse - da vi fikk buffet på Finse og spiste mer enn jeg noengang har spist. Da var det ingen sak å fortsette med en uke påskeferie Lillehammer.

Med preparerte løyper!
Og en liten østlending ikke minst. Og påskeegg. Østis flyttet forresten inn på loftet mitt da påsken var over. Litt stress, men summa summarum en solskinnshistorie. Som mannen i forholdet (som jeg egentlig ikke er) prøvde jeg den våren å tilrettelegge for turting, og gjøre dem ekstra kule med sjokoladefylte bananer på bålet, for eksempel. Som til Langavatn i april:

Meget vellykket.
Feelgood på fjellet liksom.
Jeg tror det funket, men jeg dro heller med Margaret da vi valgte en langtur utfor løypene i retning Skrolletørnane og Urdalsknuten.
Da er det hun som er turleder og jeg som halser etter. 
"Margaret, kan vi plis gå litt seinere?" 
"Hvis du bruker energien din på å gå i stedet for å snakke så henger du nok med."

Fin tur. Og jeg som trodde jeg var så sprek, men tingen er at jeg fikk ikke trent annet enn på skiturer, for jeg hadde begynt å få vondt i knærne også.

Trente litt på det da. Skumrulletrening.
I mai var det fortsatt snø, og jeg tok en tur alene til Langavatn. Kan jeg legge ut bilde fra det også? Det er bare litt mye igjen nå.
Sånn ser det ut. Og det var pudder midt i mai! 
Snøen smelter, så mai er alltid årets første tur på beina, og helst inn i Lysefjorden. Også denne gang.

Med Østis på Preikis.
Telt og primus. Mai er fint.

Men det fineste - det aller fineste jeg vet å gjøre i mai er vårskitur på Folgefonna. Og gjerne til den hemmelige stølen som ingen vet om. Den der vi ikke betaler engang, men bare kryper inn på et lite firemannsrom med vedovn og Vi menn fra 1976. Her er numero uno.
Fra stølen. Med sigar-og-stillongs-posituren.
Lykken er skitur i boxershorts.
Hurra for 17. mai. Ja. Tusen bilder og ennå på skitur - unnskyld! Snart ferdig. I juni - nå er det sommer - tok vi en telttur på jærstrendene. Det var også et veldig kult hverdagseventyr.

Blomstergrøt på stranden.
Og i juli er jeg turleder i Suldalsheiene. Kan jeg anbefale ALT? Suldalsheiene er kanonflotte.
Selv så vått som det var.
Og så gikk jeg en uke alene fra vest til øst i Ryfylke. Jeg kalte det Friluftsuken, for jeg drev og testet forskjellige treningsregimer. Dette regimet krevde mye mat, for det blir mye trasking når man ikke har noe selskap. Skal jeg telte her, det begynner å bli mørkt? nei, kan like gjerne gå noen timer til.
Klokken er halv ni - 1 stk makrell og 1 stk potetmos. Jeg loggførte for treningsvitenskapen.
Kanskje var det da knærne gikk helt i stykker. Jeg hadde dødsvondt i juli da vi krysset Hardangervidda på den turen der alle deltakerne kranglet med hverandre. Jeg legger ved et hyggelig solskinnsbilde for det om, for det var jo ellers en helt super tur med supre mennesker.

God stemning mot Hellevassbu.
Så da Østis og jeg skulle krysse hele fjellheimen med en dobbelmadrass i pizzabilen ble det en nokså amputert tur, der hun gikk Glittertind og jeg kokte grøt liksom. Her skimtes Turtagrø i tåken. August.
Og jeg har en primus med grøt på gang.
Det passet fint å bruke høsten til å teste treningsregimer, for da hadde jeg dobbel grunn til å teste både fysioterapeut, naprapat, rehab, øh, lege og allslags knebehandling. Jeg turte ikke teste knærne igjen før langt uti september, på fisketur med god mat:

Høst. Bok. Regnvær. Topp.
Og jentetur! Med turgjengen fra Flørli i fjorden min til den nye hytta Skåpet.

Fjolling, bading, vin og bare supersweet. Bra gjeng!

Noe mer da? Nei, faktisk ikke. Jeg testet en tur til, i oktober, men da var knærne vonde igjen, og av en eller annen grunn har jeg bare dette bildet av meg selv med buksen nede. Illustrerer turen ganske godt egentlig.

Bomtur til Sandvatn.

Oi, vent igjen, en til. Jeg går gjennom hele året på bloggen, og nå trodde jeg turene var dekket, men det var jo den høstferien jeg tilbrakte alene på en støl, den må med. Jeg ønsker meg mer enn noe annet en egen støl nå.

Spiste bare pølser (Jeg testet fortsatt treningsregimer) og leste bøker. Magisk.
Men så var det ikke mer. Snipp snapp snute, der kjøpte vi en leilighet. Slutt på fritid. Til snøen kommer i alle fall. Takk til Bergans og takk til turselskapet. Takk for i år! Nå er det to dager igjen av bloggen; og akkurat sånne innlegg som dette, med tusen bilder og en egooppsummering tror jeg ingen vil savne unntatt meg.

Antall turdøgn: 52.

Takk for turen, Østis.

tirsdag, september 13, 2016

Nå snakker vi

Endelig på fjellet! Gjørme, vading og flomvarsel omtrent, men knærne holdt, og da kan jeg godt bade i gjørme. Hele dagen. Med et smil! Nei, men uten å grine i alle fall. Jeg har vært på fellestur med turistforeningen; som deltaker, ikke turleder, og bare dinglet og digget. Alle var kule, venner for livet - på facebook i alle fall - og blomster og ballonger.

Jeg mener det.

Fisket til og med.

Og tenk at det er høst på fjellet allerede!
(I Stavanger er det sydensommer.)
Og denne boken var ganske bra.
De andre gikk topptur mens jeg leste bok, de andre laget middag mens jeg sov på sofaen ... Helt perfekt helg. Ørretmiddag og sjokolademousse, - det var en gourmettur förstås - og ingen mobildekning, sånn skal det være. Jeg håper himmelen er uten mobildekning.

Minus bare for mye vann.
På instagram er jeg nasjonalromantisk som Grieg og Adolf Hitler tilsammen. 

Neste helg skal Turgjengen bli med inn i fjorden. De kommer fra Oslo, Trondheim, Bergen og Island, og jeg har pakket portvin. Mulig den helgen kan toppe denne, men hipp hipp i alle fall.
Gjengen.
Rute: Tur/retur Taumevatn.
Niste: Havregrøt og peanøttsmør.
Sjokolade: Ja
Alkohol: Nei
Bok: En stillferdig amerikaner, Graham Greene.
Personlig eiendel: Medusin.
Livsmotto: Høstfjellet er dritfint.

God tirsdag! Håper dere har 28 grader og friske knær.

søndag, august 14, 2016

Massiv - et sosialt eksperiment

DNT har kjørt store kampanjer på den nye store turtingen - Massiv - og oi, nå kjører jeg en slags kampanje selv også. Det er en tur som går gjennom  Breheimen, Jotunheimen, Skarveheimen og Hardangervidda; tilsammen 350 km. Ganske barskt. I sommer gikk den for første gang som fellestur, og da over fire uker. Dette er en rapport fra den siste uken.

Tada!
Hvorfor et sosialt eksperiment? Jo, det ble det, og jeg tror jeg skjønner hvorfor. Tenk at du har vært på Paradise Hotel i tre uker; blitt kjent med alle, kranglet med noen og allerede forelsket deg i hun fra Skedsmokorset. Og så plutselig kommer det fire nye deltakere! Som liksom skal være en del av gjengen. Eller hva med fire nye elever i klassen, som skal skli inn i den skjøre maktbalansen, være en av de kule gutta eller kanskje penere enn hun pene jenta ... Det vil vel alltid bli en greie.

Aller først må jeg bare si at Hardangervidda er helt nydelig.

Den er flat og stor som et hav!
Og det er bare kult at det kan snø i august.
Og her da: Åtte stykker hadde gått på tur i flere uker allerede, og så kommer det fire nye som skal bli med på den siste uken. Akkurat da gjengen hadde funnet et perfekt gåtempo (viktig!) og avklart hvem som skulle få sjangs på negledesigneren fra Skedsmokorset, (Bortsett fra at på fjellet ville hun vært en psykolog fra Frogner.) så kommer vi og lager kaos.

Men altså, - det var en helt kanonbra gjeng dette her.
Og så gikk vi der, i det nye tempoet som de nye deltakerne satte; og spiste sammen, sov sammen, levde som en familie sammen i åtte dager ...

(Særlig Litlos er et helt nydelig sted.)
(Og veien videre til Hellevassbu, bare så det er sagt.)
Og i løpet av den tiden opplevde vi gråt og latter, forelskelser og pardannelser, baksnakking og krangler ved frokostbordet, som om vi var et Big Brother-eksperiment. Og det er det jo på en måte også. Okei, og mange flotte samtaler, for alle som går i fjellet er flotte mennesker - uten unntak, banna bein, og smarte og reflekterte så jeg alltid lærer mye nytt. Men nå lærte jeg aller mest hvordan det må være å bo en uke i Big Brother-huset.

Og det må vel sies å være en ekstra bonus til en nydelig tur.
Andre som har opplevd noe lignende? Jeg opplevde det samme da jeg bodde på kibbutz i Israel. Vi kom fra hele verden; bodde tett - altfor tett - og gjorde allting sammen. Til slutt kranglet vi om alt:
Du trekker ikke ned når du røyker engang!
Det gjør jeg! Du stjal ferskenen min!

Jeg er fortsatt flau over det med røykingen. Tenk om alle så at ikke trakk ned.

Test ut Massiv i alle fall. 

Oppsummering.
Niste: Brødskiver med laks, egg, skinke og rekesalat - på en gang. :D
Bok: Øst for Eden.
Rute: Finse, Krækkja, Stigstuv, Sandhaug, Litlos, Hellevassbu, Haukeliseter.
Sjokolade: Ja.
Alkohol: Nei.
Positivt: Gode samtaler med spennende folk.
Negativt: Kneet mitt er ødelagt. Det kjentes som fullt av kniver de siste dagene. Må fikses.

mandag, mars 28, 2016

Trening i mars

Hei! Jeg har vært mange uker på tur, og det er så godt å være tilbake igjen! Eller, jo det er det, for i dag er jo også en fridag, og jess: egen sofa og havregrøt. Og internett! Hva er nytt? Nora har fått baby, (high five om du vet hvem jeg mener) Cecilie skal få baby, og så er det den triste terroren og billig godis. Men hva mer?

Nytt hos meg er at jeg har gått kjempelangt på ski og vil vise alle bildene. Lurte deg med overskriften, ho ho, for dette er årets langtur gjennom Jotunheimen og Skarveheimen. Men skitur er jo trening, og fy filler så fint det har vært. Fint, magisk, Norge-mitt-Norge ... Takk for turen!
Hei fra meg og Galdhøpiggen!
(Please do not bomb this.)
 Langturen var en 14-dagers tur gjennom Jotunheimen og til Finse. Her er bildene. :D


En dag satte vi fartsrekord til Bjordalsbu.

En dag kom jeg på å lage sjokoladesaus til grøten.

Og en dag så jeg at Per hadde funnet fire sorter syltetøy til grøten sin.

For Per og gjengen her har vært mine venner og familie.

Min gjeng mot Kyrkkja.
Vi har bodd på bittesmå stappfulle hytter.

Og gått på ski i bra eller dårlig vær.
Og vasket klærne i vasken på de finere hyttene.
Eller stoppet vottene.
Dagene har bestått av å spise ...
eller gå.


Spise ... (Nistegrøt av Bixit og Rett-i-koppen.)

eller gå.
Og sove.
 
Og alt har vært helt perfekt. (Her er Jotunheimen sett av Josh fra Seattle.)
Ruten denne gangen gikk fra Gjendesheim til Glitterheim, Spiterstulen, Olavsbu, Fondsbu, Sletningsbu, Sulebu, Bjordalsbu, Iungdalseter, ekstra overnatting for en hviledag (men den brukte vi til å gå til Kongshelleren), Storestølen, Geiterygghytta, og Finse til slutt. På Finse fikk vi buffet med utrolig mye godt å spise; og av ting jeg kommer til å huske fra denne turen er kanskje aller mest hvor mye vi spiste og hvor godt det var og hvor høy på livet jeg og alle var akkurat da. Primærbehov altså.
Treningsdager: 25 (Mg)
Skidager: 23
Faktor: 12
Sjokolader: 10 000
Proteinbarer: 10
Dusjer: 2
Dager med dekning: 3
Bøker: 4 (Boktyven, 1001 natt, Falketårnet, Norges historie, Blendet)

Les mer

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...